Rekeskall utgjør en betydelig mengde biprodukter som har hatt lav utnyttelsesgrad. RUBIN ønsket å skaffe seg en bedre oversikt over volumene, hvor disse oppsto, hva som ble gjort med disse og hvilke muligheter som eksisterte for bedre utnyttelse. Dette var for å kunne vurdere i hvilken grad Stiftelsen skulle engasjere seg på dette området

Gjennomføring

Undersøkelsen, som ble gjennomført av Stiftelsen selv, var basert på innsamling av statistikk og intervjuer med reke/rekemelindustrien og markedet for produkter av rekeskall, samt forsknings-institusjoner på dette området.

Status og konklusjoner

Prosjektet ble avsluttet og rapportert i mars 1994. Man kom fram til en mengde rekeskall på ca. 23.000 tonn/år for 1991, hvorav 85% produ-sert i Finnmark og Troms. Rundt 7.000 tonn gikk til rekemelproduksjon. Det ble konkludert med at økt produksjon av rekemel ville være det som på kort sikt kunne monne mest når det gjelder bedre utnyttelse av rekeskall. To fabrikker produserte rekemel i 1993 og den tredje skulle etter planen starte i 1994. Det var ventet at disse tre fabrikkene ville ta unna 2/3 av rekeskallmengden i Troms og Finnmark. Når det gjelder kitin og kitosan ble dette vurdert som mulig utnyttelse på sikt. Ogå utvinning av organisk materiale i prosessvann ble vurdert som et interessant område, siden det her er like store mengder proteiner og fargestoff som det som er i skall. Situasjonen i 1997 er at totalmengden rekeskall ligger på rundt 15.000, hvorav til sammen ca. 12.000 tonn går til mel og til kitosan. Produksjon av kitosan har etter hvert blitt betydelig. Rundt 2.000 tonn rekeskall går sannsynligvis den veien.