LAKSEENSILASJE TIL SLAKTEGRIS I VESTERÅLEN  


PROSJEKTNUMMER PERIODE
 311 1995-96 

FINANSIERING

 Rubin  126.000,-
 Andre  372.000,-
 Totalt budsjett  498.000,-

RAPPORTUTGIVELSE

 311/61 (35 sider)

PROSJEKTSAMMENDRAG

Bakgrunn og mål

Fiskeensilasje kan blandes direkte inn i våtfôr til gris. I Vesterålen har det vært stort engasjement blant gårdbrukere og fagmiljø for å utnytte biprodukter fra fiskeoppdrett lokalt. På denne måten spares kostbar transport og behandlIng av biproduktene, og bonden kan få billigere fôr.

Et prosjekt i regi av Vesterålen Næringssenter har hatt som mål å øke utnyttelsen av fiskebi-produkter lokalt til gris og sau. RUBIN har finansiert den delen av prosjektet som har gått på faglig veiledning fra Norges Landbrukshøgskole, samt sensoriske analyser.Lokale kostnader i prosjektet er dekket av Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nordland, NOFO (Norsk Fôr-konservering) og av deltakende bønder.

Gjennomføring

Prosjektet har i hovedsak gått ut på å dokumentere produksjonseffektivitet og kvalitet av grise-kjøtt ved høy innblanding av lakseensilasje i fôret, både ved fasefôring (fram til ca. 60 kg) og fôring fram til slakting. Lakseensilasje er brukt både i ubehandlet og i avfettet tilstand. Ensilasjen er kvalitetskontrollert og distribuert av Pelsdyrfôr A/L.

De praktiske fôringsforsøkene foregått ved Kleiva Landbruksskole. Det er gjennomført sensoriske analyser (lukt/smak) på kjøttet. (For bruk av lakseensilasje til sau vises til prosjekt 306).

Status og konklusjoner

Prosjektet ble rapportert i mars 1997. Undersøkelsene viser svært gode resultater med bruk av avfettet ensilasje. Med en innblandingsprosent på 10% på tørrstoffbasis, og fôring fram til slak-te-vekt, var det høyere tilvekst, bedre fôrutnyttelse og høyere slakteprosent sammen-lignet med fôr uten ensilasje. Det var ingen forskjeller i kjøttkvalitet (lukt/smak). Med uavfettet ensilasje var det derimot smaksforringelse av grisekjøttet.

Dekningsbidraget for bonden øker når det brukes fôr med ensilasje. Med bruk av egne kraftfôr-blandinger tilpasset slik fôring, og som er billigere enn vanlig kraftfôr, vil man oppnå økono-miske fordeler fremfor tradisjonell fôring, selv ved ekstra investeringer i fôringsutstyr.

ANSVARLIG UTFØRENDE

NLH
Institutt for husdyrfag
Postboks 5025
1432 Ås

Kontaktpersoner: Nils Petter Kjos

SAMARBEIDSPARTNERE

Vesterålen Næringssenter
Kleiva Landbruksskole
Pelsdyrfôr A/S
NILF