Avfall fra norske husdyrslakterier, dvs. avskjær, innvoller, bein, blod, etc. fra slakting, samt kasserte slakt, mm., blir i stor grad utnyttet til kjøttbenmel og fett. Unntaket har vært Nord-Norge, som har manglet eget destruksjonsverk (sterilisering og produksjon av mel/fett), og hvor det heller ikke synes å være aktuelt å etablere noe da mengdegrunnlaget er for lite. Noe slakte-avfall har blitt transportert sørover til mel/fett-produksjon, mens en god del er blitt deponert på avfallsplasser. Da det fra lokalt hold ble det gitt signaler om betydelig økning av deponeringsavgifter, ville man forsøke å finne rasjonelle løsninger for lokal lagring og transport av det av-fallet som ikke ble utnyttet til destruksjonsverket i Mosvik, Nord-Trøndelag

Gjennomføring

I hovedsak dreier dette seg om slakterier i Lofoten, Alta og Vadsø, og muligens Vesterålen, eller 1000-1500 tonn pr.år. Forutsetningen for lønnsomhet vil være frysing av avfallet ved slakteriet slik at det kan lagres inntil det er et tilstrekkelig volum for å fylle en hel frysevogn (20 tonn). For det minste slakteriet vil det si lagring i inntil en måned før transport.

Basert på besøk ved det enkelte slakteri er det gitt beskrivelse av praktiske løsninger og utstyr, samt utarbeidet kalkyler over håndterings- og transportkostnader, inklusive finanskostnader. Nettokostnadene er sammenlignet med dagens deponeringskostnader, der økende avgifter er tatt i betraktning.

Resultatene er ment å gi grunnlag for å foreta de nødvendige investeringer ved de aktuelle slakteriene.

Status

Prosjektet er avsluttet og rapportert i oktober 1993. Slakteavfallet fra bl.a. Lofoten går nå frossent til Nord-Trøndelag.